Tjenester

Verdivurdering/taksering av landbrukseiendommer innebærer å sette verdi på eiendommen innenfor ulike formål som salg, skifte, lån, odelsskjønn, ekspropriasjon med mer.

Takstmannen skal sette verdien etter gjeldende lovverk og rundskriv. Jord og skog verdsettes som hovedregel etter nettoavkastning. Det samme gjelder andre ressurser og utleieinntekter.
Verdsetting av landbrukseiendommer er uansett formål sterkt knyttet til eiendommens muligheter for avkastning, bruksverdi og eiendommens bostedsverdi.

En landbrukstakst består av flere elementer slik som dyrket jord, skog og driftsbygninger, bolighus, kårhus og bostedsverdi.

Ved praktisk verdsetting, vil de forskjellige verdsettingsprinsipper ha sin begrensning. Det vil derfor være hensiktsmessig å dele verdsettingen av eiendommen opp i de enkelte deler av eiendommen som jord, skog, bygninger m.m. og så bruke den verdsettingsmetoden som passer best på de enkelte eiendomsdelene. For jordbruksarealene og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til å uttrykke seg gjennom årlig avling for jordarealene og påregnelig avvirkingskvantum i skogen.

For bygningene skal det nyttes kostnadsverdier og verdien av disse skal korrigeres bl.a. for alder, vedlikehold og egnethet. (Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). For rettigheter og andre ressurser som hører eiendommen til, nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfeller må en falle tilbake på rent skjønnsmessige vurderinger.

Begrepet odelstakst blir ofte feilaktig brukt om en takst i forbindelse med overdragelse i familien. En odelstakst er en rettslig takst som settes av tingretten/lagmannsretten, i forbindelse med krav om odelsløsning.
Odelsløsning blir ofte krevd når en eiendom blir solgt ut av familien eller til et familiemedlem med dårligere odel.

Taksering av en eiendom i forbindelse med overdragelse i familien bør skje etter samme retningslinjer som ved taksering ved et salg i markedet.

Når en har funnet markedsverdien kan det gjøres et fradrag for familiemedlem. Størrelsen varierer fra sak til sak og bestemmes som oftest innad i familien.

Begrepet åsetestakst og åsetesfradag brukes ofte i samband med verdi i forbindelse med overdragelse i familien. Åsetesverdi skal bare brukes når eier dør og en av arvingene skal overta eiendommen.

Eiendommer som ikke fyller kravene til å være en odelseiendom på den tida arvelater dør, kommer ikke inn under åsetesverdi/åsetestakst.

Skiftetakst brukes i flere sammenhenger om for eksempel skilsmisse, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, konkurs m.m.

Også i slik saker skal det tas utgangspunkt i den reelle verdien, altså markedsverdien.